USA 

Vi kom til San Francisco onsdag 16 september, til nydelig sommer.
Ganske deilig etter noe litt stusselig sommervær i Norge.

De tre første dagene var vi sammen med Ulf`s familie,
før vi satte snuten videre mot Dublin. 


Richmond Bridge.

Dublin ligger 1 time øst for San Francisco,
over Richmond Bridge, som er ganske lang og går i to etasjer.
Et mektig skue for oss som er vant til norske bruer.

Etter et koselig gjensyn med min lille familie på 3
ble vi innvitert med til Mont Diablo.
Det er et indianerfjell, som ligger ca 1 time fra Dublin,
hvor indianerne bodde.

Fjellene var glatte og rette, slik at indianerne lett kunne observere fienden på lang avstand, og vi kan se her....



.... hvordan fjellet stikker rett opp fra landskapet.


Litt historie om fjellet.


Dette er en leirplass, hvor indianerne danset.

På toppen av Mont Diablo, kan man se milevis i alle retninger, med en fantastisk utsikt.

 

Det er spådd Indian Summer på onsdag, og vi tror det er lurt å komme seg litt nærmere kysten, men først skal vi ha enda en koselig dag og kveld sammen med familien.
I går hadde vi 35 grader, og 30 grader på kvelden.
Onsdag skal det bli over 40 varmegrader, så da kan det nok være godt med litt bris.

Vi håper alle der hjemme har det bra, og sender en liten hilsen til alle som passer våre firbente, og til dere som passer på huset.
Dagene går veldig fort, men vi har heldigvis mange dager igjen, og gleder oss til hele familien kommer neste uke.

Stor klem fra Heidi og Ulf 

************

Vi har vært på besøk hos Heidi`s familie,
som bor i Dublin.
Gjestfriheten var helt enorm, og vi ble i 3 dager.

Ted tok oss med til steder, slik at vi ble litt kjent, og på handleturen måtte vi selvfølgelig kjøpe cowboyhatt til Ulf, slik at han ikke følte seg utenfor.

En liten krabat til, hadde cowboyhatt.... ingen forskjell her, takk.

Justin er 8 år gammel, og en ordentlig herlig fyr som holdt kontroll på det hele.

I Amerika er jo alt veldig stort, og det fikk vi merke når det gjaldt maten.
Her har vi kjøpt T-bonesteak

og

amerikanske hjemmelagde hamburgere
...og de er ikke akkurat små...

.. men vi gleder oss enormt til gourmet-måltidet.

.. og når vi først snakker om størrelser i amerika, er heller ikke ølglassene små "over here"

Det var vanskelig å ta farvel med familien til Heidi, men om et par uker samles vi igjen, og da får vi igjen noen koselige dager sammen.

Etter 5 dager med 35 varmegrader, fant vi ut at vi ville reise til kysten, nærmere sagt Monteray, til litt bris og nedkjøling.

På veien måtte vi over San Mateo Bridge

som er mer enn 11 km lang, og har 6 kjørefelt i hver retning.
Den ligger også helt plant med vannet, slik at det virker nesten som man er ombord på en båt.

Mellom San Mateo og Monteray, stoppet vi på en liten plass hvor det var noen artige figurer utskåret av tre. Her fant vi Magnus, en svenske fra Nordkøping, som bosatte seg i Amerika i for 23 år siden.

En utrolig herlig fyr, som har treskjæring som levebrød.
(www.firewoodfarms.com)

Han snakker flytende svensk ( fortsatt :-) ), og ferierer i Sverige hvert år. Vi hadde en herlig stund sammen med Magnus, og han ville lære Ulf å kaste øks.

Etter 3.dje forsøk, fikk Ulf litt taket på det, og øksa traff "nesten".

Ikke dårlig til å være første gang...!!   :-)

Etter en god stund, men masse koseprat og bekjentskap med 11 katter, satte vi snuta videre mot Stillehavet.

Det er ganske spesielt, med nydelig utsikt og spesiell vegitasjon.
Sandstrender og sanddyner.

Monteray møtte oss med et nydelig vær, og nede ved båthavnen møtte vi et båtskue, som vi aldri hadde sett før.

...og overgangen fra dis, sol og kveldslys var helt utrolig.

Vi kom også til en heldig dag, for denne dagen var hovedgaten byttet ut med et marked hele veien, og det var salgsboder med alt verdens mulige ting. Gatemusikantene gjorde også sitt inntog, og satte en ekstra spiss på det hele. 

I morgen reiser vi tilbake til San Francisco, hvor vi skal møte noen kolegaer av Ulf, og bruke helgen til å se litt mer av byen.

:-))

*********************

Dagen i dag, fredag, har vi tilbrakt i San Francisco.
Turen gikk til Lombard Street, som burde være kjent for de fleste.

Avstanden fra hotellet vi lå på,
var ikke lenger enn at vi kunne spasere,
og det var en opplevelse å se hvor bratt gaten egentlig var,
med en fantastisk utsikt fra toppen og ned på begge sider.

Gaten er jo ganske kjent for mange filminnspillinger,
og innslaget oppe til høyre i bakken,
vet vi ikke helt hva var, men det ga mye humor og mange forskjellige reaksjoner :-)

Sikkert..... var det i hvertfall.....

.... dette var ikke hverdagskost i Lombard Street ....

:-)

Etter denne opplevelsen, var det greit å finne Cable Car. Trikken

 

som krysser Lombard Street,

for å kjøle oss litt ned. (særlig Heidi, da )

I morgen skal vi selv kjøre med bilen vår opp og ned gaten,
så da gjelder det å ha bra svingradius. 

*****************

Så er dagen kommet
hvor resten av familien kommer til San Francisco.

Det var godt å se at alle hadde kommet igjennom den lange flyturen med humøret på topp.

På veien til hotellet stoppet vi, for et lite besøk på Golden Gate.

Under besøket hos familien, var det selvfølgelig tid til bading i bassenget.
Her boltrer ungdommen seg.

Så gikk turen til Alcatraz.
En flott opplevelse for alle.

I 1963 ble det bestemt at Alcatraz skulle avsluttes
og fangene forflyttes pga dårlige forhold.

Kanskje ikke så rart, når vi ser hvilke "boforhold" fangene levde under.

6 år etter, invaderte indianere øya, og levde her i 1 år, før myndighetene overtok og omgjorde Alcatraz til Nationalpark.

Los Angeles........... vårt neste reisemål.

 

Vi har leid en stor bil, som vi har under hele familieoppholdet,
og selv om plassen er rimelig trang med 10 personer og ditto bagasje, blir det mye morro med stabling hver gang vi skal ut og inn av bilen.

 

Endelig ankommer vi Los Angeles..

..og Hollywood og Santa Monica.

Her ble det opplevelser på rekke og rad, og litt rart å hilse på en legende så lik at det nesten var litt ekkelt...

..når vi vet at han ikke lenger er i live..
Men i Hollywood livnærer man seg på mangt.

Snart går turen videre til Las Vegas og Grand Canyon.

Ungdommen kan nesten ikke vente med å få oppleve alle Casinoene, så det blir spennende å komme dit etter alt vi har sett via tv-skjermen :-)

******************

Så har vi vært 3 dager i Las Vegas

og det var en opplevelse, selv for den eldre garde.

Las Vegas er den byen i USA som har økt mest i innbyggertall
de siste 2 10-år, og hver mnd. begynner gjennomsnitlig
32 nye elever på skolen.

En utrolig by med et utrolig natteliv.
Ikke rart den yngre garde ønsker seg tilbake,
mens vi "gamle" synes det var greit med 3 dager ;-)

I byen var det selvfølgelig liv og røre, og selveste
CocaCola-bjørnen var også en artig kar å hilse på.

Hele familien hadde ønske om å besøke Grand Canyon,
men vi ble litt overrasket over at det var 5 timers kjøring fra
Las Vegas. Vi leide derfor fly, slik at vi kunne komme til toppen uten å ødelegge en hel dag med kjøring.

Det var helt ubeskrivelig å være på toppen.

Vi har sett masse bilder og fotografier av Sky Walk og utsikten, men det å stå der, og føle tiltrekningen, atmosfæren og ikke minst synet av alle detaljene bilder ikke kan få fram, var helt uvirkelig. Man må bare oppleve det selv.

Å se 4000 fot rett ned i et stup, sier jo sitt,
og ute på Sky Walk`en gikk man på en glassplate hvor du så rett ned i avgrunnen. Ganske skremmende !!!

En tur på egenhånd var det også tid til, men det var på eget ansvar og ganske villt. :-)

Ulf tok skrittet helt ut, og satte seg på kanten.
Noe Heidi likte dårlig, men vi greide å forevige opplevelsen.!!

I morgen går turen videre til Virginia City.

Der skal vi leve ut Cowboy-drømmen,
før turen går tilbake til San Francisco igjen.

************

Så har vi vært innom Virginia City.
Vi var her for 2 år siden, og måtte bare vise resten av familien denne fantastiske byen som ligger mer enn 2000 m. over havet.

For 1 uke siden lå det snø her, men når vi ankom byen
badet byen i sol med over 20 varmegrader.
Vi skulle være her i 2 dager, og startet med det gamle toget til gullgruvene..

.. var med diligensen, forøvrig den eneste originale vognen som finnes i USA ..

... og fikk virkelig føle på kroppen hvordan "comforen"
var i gamledager  :-)
Vi må innrømme at vi synes 5 minutter var mer enn nok !!
He..he

Vi fikk med innslag av ekte cowboys.. både uten..

.. og på hest.

Virginia City har mange overraskelser, og holder på gamle tradisjoner, som at befolkningen fra Reno, noen kilometer fra Virginia, reiser opp hver helg, hvorpå mennene viser seg i originale cowboyklær og uniformer og damene i lange kjoler. Et flott innslag for oss turister.

 

Ulf på scenen i Virginia City

Siste kvelden i Virginia City var helt rå.

Vi gikk og spiste på en saloon som heter Red Dog,
og ble vartet opp på en helt spesiell måte av vertskapet.
Etter et nydelig måltid, flyttet hele familien over til bar-delen.


Vertskapet var helt unikt, og vi storkoste oss enormt.
Etter noen ( les mange ) drinker, entret Ulf scenen, med lånt gitar fra innehaver, til stor jubel. Ulf`s drøm gikk i oppfyllelse :-))
...  å stå på en scene i USA og spille gitar ..
  
Vi avsluttet festen kl. 23.00 på kvelden, og oppdaget at vi hadde ikke bare en hel saloon for oss selv, men en hel by.
Det var ikke et menneske å se i hele den langstrakte bygaten, foruten sheriffen som kjørte seg en runde.
Vi eide gaten, byen .... ja... hele
Virginia City.

Det var ikke til å tro.

Og midt utpå en parkeringsplass fridde Heidi`s "svigersønn" til datteren hennes, så nå blir det vel snart bryllup ???   :-))

Den mest fantastiske kvelden vi noen gang har opplevd
" ute på by`n "

http://www.reddogvc.com

 

Her sitter Ulf og Nina rett over Bonanza Saloon og slapper av etter en lang dag med masse inntrykk, før turen går tilbake til San Francisco.

**********************

Siste dagen hadde vi litt omvisning,
og CabelCar-banen måtte vi selvfølgelig oppleve

med utrolige bakketopper og nedoverbakker.

Siste kvelden hadde vi middag med Heidis familie i Dublin.

Vi var på Cheese-Cake Factory, og der serverte de den høyeste hamburgeren vi noen gang hadde sett.
Men som vi har skrevet tidligere....... det er ingen ting som er lite i USA.

Så har den uunngåelige dagen kommet,
hvor vi må forlate California.
Etter 1 mnd. med fantastisk vær
( 1 dag med regn  og halvannen dag med overskyet)
var det kanskje ikke så rart om vi ønsket å bli lenger.

Det som var ekstra hyggelig, var at hele familien ble like begeistret for California, som vi.
Så nå er det bare å begynne å spare opp til ny tur,
som vi allerede nå ser fram til.

:-)

**********

Alt innhold på disse sidene tilhører Ting-Ge-Ling Kennel
Copyright @ 2007